© 2019 NUBU -– Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Personvern og informasjonskapsler

Tirsdag kl. 14.15–15.00
Seminarsesjon 2

2.1         Erfaringer og foreløpige funn fra utprøvingen av Nurse-Family Partnership/Familie for Første Gang i Norge - Hvordan tilpasse
               et amerikansk-lisensiert program i en nordisk velferdskontekst?

                     Tine Gammelgaard Aaserud og Kristin Lund, RBUP og Eirin Pedersen og Wendy Nilsen, Arbeidsforskningsinstituttet,
                      Oslo Met

Familie for første gang/NFP er et hjemmebesøksprogram for sårbare førstegangsmødre. Intervensjonen tar sikte på å forbedre graviditetsutfall, barnets helse og utvikling samt foreldrenes livsforløp. Spesialtrente sykepleiere følger familiene opp fra tidlig i graviditeten til to år etter fødsel, med fasilitatorer og verktøy/metoder tilpasset ulike utviklingsstadier og situasjoner. NFP er et evidensbasert program, med opprinnelse i USA, og er utviklet og omfattende undersøkt av professor David Olds, University of Colorado, i over 35 år. NFP er implementert i USA, Canada, England, Nord-Irland, Skottland, Australia, Nederland og blir nå testet ut også i Bulgaria og Norge programmet. Programmet ble introdusert i Norge i 2016, og er nå i sluttfasen i piloteringen. Dette er den første gangen dette programmet blir testet ut i et land med et omfattende velferds- og helsetilbud.
NFP har blitt pilotert i Norge over fire år (2016-2019) med sårbare førstegangsmødre (n=150). I løpet av denne perioden har det blitt samlet inn kvalitative og kvantitative data som vil bli brukt i følgeevalueringen. Følgeevalueringen består av en prosess- og en resultatevaluering. Prosessevalueringen ser på organisering, læring og tilpasning underveis i utprøvingen av programmet, og hvordan programmet har blitt erfart av deltagere, familiesykepleiere og det øvrige tjenesteapparatet i kommunen. Resultatevalueringen baserer seg på kvantitative data samlet inn av familiesykepleiere, og gir noen pekepinner på hvorvidt programmets overordnede målsetninger er nådd, for eksempel om man klarer å levere tilstrekkelig antall hjemmebesøk, og om deltagerne opplever økt mestringsfølelse og psykisk helse fra starten til slutten av programmet.

Passer for: Ledere, klinikere, forskere og politikere som har interesse i utprøvingen og erfaringer med et målrettet program.


Tine Gammelgaard Aaserud og Kristin Lund ved Nasjonalt fagkontor fra RBUP vil gi en presentasjon av selve programmet, mens Eirin Pedersen og Wendy Nilsen fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, Storbyuniversitetet vil presentere erfaringer og resultater fra følgeevalueringen.

 

2.2          MATCH: Transdiagnostisk behandling for barn og unge

Silje Hukkelberg og Ragnhild Askeland Sandbu, NUBU

 

Angst, depresjon, atferdsproblemer og traumerelaterte vansker utgjør ca. 60 % av de vanligste årsakene til at barn og unge mellom 0-18 år henvises til psykisk helsevern i Norge. Betydelig komorbiditet i denne gruppen gjør det spesielt utfordrende å hjelpe disse barna.  MATCH-ADTC (Modular Approach to Therapy for Children with Anxiety, Depression, Trauma and Conduct Problems) er en modulbasert behandling basert på evidensbaserte metoder som gir terapeuter kunnskap og ferdigheter til å behandle komplekse og komorbide vansker hos barn og unge med angst, depresjon, traumer og/eller atferdsproblemer.

 

I denne presentasjonen vil Hukkelberg og Askeland Sandbud fortelle om den norske MATCH-studien som gjennomføres i samarbeid med BUP. De vil vise hvordan man jobber med MATCH, gi eksempler på barn som har fått MATCH-behandling, presentere utvalget som er med i den norske studien og fortelle om tilbakemeldinger de har fått fra MATCH-terapeuter som har vært med.

Passer for: Alle som jobber med barn og unge med sammensatte problemer, spesielt der angst, depresjon, traumer og/eller atferdsproblemer er en del av problematikken.

Silje Hukkelberg har PhD i psykologi og jobber som prosjektleder for den norske MATCH-studien.

Ragnhild Askeland Sandbu har MSc og er forskningskoordinator for MATCH-studien.

2.3          Skolens arbeid med den stille innadvendte elevgruppen

Liv Heidi Mjelve og  Geir Nyborg, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, og Anne Arnesen, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo/NUBU

 

I denne sesjonen presenteres delresultater fra det femårige forskningsprosjektet "Supporting Shy Students in School" som gjennomføres ved Institutt for spesialpedagogikk, støttet av Norges Forskningsråd. Det diskuteres hvordan lærere identifiserer elever som viser tilbaketrukkenhet, innesluttethet og/eller sjenanse på en måte som kan hemme deres sosiale og skolefaglige læring og utvikling, og videre hvordan lærere arbeider for å fremme god læringsstøtte til denne elevgruppen.

Passer for: Alle som arbeider innen fagområdet barn og unges psykiske helse i skolen eller har en faglig rolle som veileder/rådgiver til skolens ansatte.

 Liv Heidi Mjelve er førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Mjelves fagområder er pedagogisk psykologisk rådgivning og psykososiale vansker.

 

Geir Nyborg er førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Nyborgs fagområde er psykososiale vansker.

 

Anne Arnesen er forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo/NUBU. Arnesens fagområder er psykososiale og skolefaglige vansker, kartlegging og oppfølging av elevenes læring og utvikling.

2.4          Relasjoner i klassen og sosiale ferdigheter

Kristine Amlund Hagen, NUBU

Tidligere forskning har vist at gode relasjoner i klassemiljøet er viktig for de fleste barn. Når elever kommer godt overens med sine lærere og medelever så har det ofte sammenheng med deres skoleferdigheter, tilknytning til skolen og trivsel. Vi vet mindre om hvordan barns relasjoner i klassen henger sammen med utvikling av deres sosiale ferdigheter over tid, særlig når det er elevene selv som vurderer kvaliteten på relasjonene. Og er det forskjell mellom jenter og gutters relasjoner til lærere og medelever? I denne studien har vi sett på hvordan relasjoner i barneskolen utvikler seg hos jenter og gutter i 4. klasse og frem til de går i 7. klasse, og videre om disse relasjonene påvirker utviklingen av deres sosiale ferdigheter.

Passer for: Alle som jobber med barn, spesielt de som jobber i skole, barnehage og barnevern, samt barne- og ungdomsforskere.

Kristine Amlund Hagen har PhD i utviklingspsykologi og er forskningsdirektør ved NUBU. Hennes særlige kompetanseområder forutenom utviklingspsykologi, inkluderer psykososiale vansker blant barn og unge, sosial kompetanse, evaluering av intervensjoner og forebyggende tiltak , samt implementering.

2.5          Standardiserte forløp, utarbeidet for barnevernsinstitusjoner med fokus på behandling for ungdom

Marianne Stallvik, Reidar Egset Haug, Morten Lundgren og Elisabeth Sørlie, Spisskompetansemiljø Behandling Ungdom, Bufetat. 

 

Spisskompetansemiljø Behandling for Ungdom ble opprettet 1.november 2018. Miljøet skal jobbe for å følge med på, videreutvikle og formidle forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap til atferdsinstitusjoner med § 4-24 og § 4-26 plasseringer i Norge. I 2019 er oppdraget i stor grad knyttet til utvikling og implementering av et administrativt forløp for å gi ungdommer og deres familier større forutsigbarhet og forberedelser i møte med institusjonen og gjennom oppholdet.

 

Så hva består dette forløpet av og hva er viktige faglige prinsipper som ligger til grunn for at ungdommer og deres familier skal oppleve trygghet og et forberedt og kompetent institusjonsmiljø?

 

Passer for: Alle ansatte som jobber med ungdom og deres familier før, under og etter et institusjonsopphold og gir en innføring i viktige elementer som forløpet baserer seg på.

Marianne Stallvik er teamkoordinator og har PhD i psykologi med lang erfaring fra arbeid med klinikknær forskning og undervisning på behandlingsarbeid med målgruppen ved Klinikk for Rus og avhengighetsmedisin. Hun har også bistilling som førsteamanuensis og emneansvarlig for Ungdom, rus og avhengighet ved Regionalt senter for barn og unge ved NTNU i Trondheim.

Reidar Egset Haug er seniorrådgiver og har master i psykososialt arbeid vold og traumer. Han har lang erfaring med miljøterapeutisk arbeid, ledelse og veiledning i barnevernsinstitusjon og arbeid med mindreårige flyktninger.

Morten Lundgren er seniorrådgiver  og spesialist i klinisk pedagogikk med 30 års erfaring med arbeid med ungdom med atferdsvansker i skole, fengsel, institusjoner og psykisk helsevern for barn og unge. Han er deltaker i konsultasjonsteam og kompetansenettverk SSA, regionalt og nasjonalt.  Han har også deltidsstilling på NTNU/RKBU som universitetslektor.

Elisabeth Sørlie er psykologspesialist og har lang erfaring fra behandling av målgruppa i barnevernsinstitusjon, samt erfaring fra privat klinikk og psykisk helsevern for voksne. Hun har også jobbet som leder ved barnevernsinstitusjon.

2.6          Nye og tilpassede komponenter i det kliniske utviklingsarbeidet i Utvidet TIBIR – «Støtte til mestring»

Anett Apeland og Elisabeth Askeland, NUBU

 

Utvidet TIBIR – «Støtte til mestring» er en forebyggingsintervensjon som retter seg mot familier hvor barna viser engstelse, tristhet og sinne, eller hvor foreldrene strever med den daglige omsorgen.

 

I denne sesjonen vil vi presentere innholdskomponentene i «Støtte til mestring» med hovedvekt på  nye og tilpassede komponenter som skal favne hele målgruppen. Med utvidelsen «Støtte til mestring» vil engstelige og triste barn, samt familier som strever med den daglige omsorgen bli inkludert i forebyggingsprogrammet TIBIR.

Følgende komponenter blir vektlagt og utdypet i denne parallellsesjonen:

·        Øke foreldres sensitivitet og responsivitet

·        Hjelpe foreldre til å regulere egne emosjoner og fungere som sine barns emosjonsveiledere

·        Trene foreldre til å støtte sine barn i å mestre sin engstelse, tristhet og sinne

·        Sikre familien en forutsigbar hverdag med daglige rutiner og tilpasset oppfølging

 

Passer for: Alle som er interessert i ny kunnskap og utprøving av tidlig forebyggende psykisk helsearbeid for barn i alderen 3-12 år.

Anett Apeland er psykologspesialist innen klinisk barne- og ungdomspsykologi, og er fagdirektør i utviklingsavdeling barn ved NUBU. Hennes særlige kompetanseområder inkluderer implementering og kvalitetssikring av evidensbaserte metoder rettet mot barn og familier. Videre har hun spesifikk behandlingskompetanse innen de evidensbaserte metodene PMTO og MATCH, for barn med atferdsvansker, angst, depresjon og traumer. Apeland har omfattende erfaring som underviser og veileder.

Elisabeth Askeland er tidligere fagdirektør i utviklingsavdeling barn ved NUBU. Hennes særlige kompetanseområder inkluderer utvikling, tilrettelegging og implementering av kunnskaps- og kompetanseoppbygging med kvalitetssikring av evidensbaserte intervensjoner. Videre har hun utviklingspsykologi, familiepsykologi og foreldreskapets betydning i et forebyggende perspektiv som fagspesialiteter. Hun har klinisk spesialisert behandlingskompetanse innenfor behandlingsmetodene PMTO, MATCH og Marte meo, og har omfattende erfaring som underviser, veileder og sertifisør innenfor disse intervensjonene av forebyggende og behandlende karakter. Spesialområdene er alle rettet mot barn og deres familier i risiko for problemutvikling av blant annet atferdsproblemer, reguleringsproblemer og andre sammensatte psykiske lidelser.