© 2019 NUBU -– Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Personvern og informasjonskapsler

Tirsdag kl. 13.00–13.45
Seminarsesjon 1

1.1          Social/Emotional Development and the Importance of Healthy Relationships

Tracy Vaillancourt, professor ved University of Ottawa

 

A developmental bias exists whereby the focus in education is often on cognitive development (and academic performance) with far less attention and concern paid to social and emotional development.  This paucity of attention is curious in that social/emotional development are inextricably linked to cognition and well-being.  In fact, it has been long recognized that cognition is socially mediated. The focus of this workshop is on the social and emotional worlds of children and adolescents, with a specific focus on the importance of healthy relationships with peers and adults.

 

 

1.2         De Utrolige Årene – veien hit og veien videre

Bjørn Brunborg, NORCE

De Utrolige Årene (DUÅ) er en av de best dokumenterte programseriene i Norge for å hjelpe barn med atferds- og sosiale vansker og deres familier. DUÅ er en nasjonal satsing fra Helsedirektoratet og har som mål å fremme barns psykiske helse ved å trygge foreldrene i foreldrerollen, utvikle god klasse- og gruppeledelse for ansatte i skole og barnehage, styrke barns sosiale-, emosjonelle- og problemløsningsferdigheter, og å forebygge og behandle atferdsvansker.

 

DUÅ tilbyr opplæring innen utviklingsstøttende, forebyggende og behandlende tiltak for barn, deres familier, skoler, SFO/AKS og barnehager. De Utrolige Årene har gjennom 20 år hatt en utvikling når det gjelder hvilke tiltak som tilbys i Norge. Presentasjonen vil omhandle utviklingen DUÅ har hatt i Norge gjennom 20 år, samt nye prosjekter og utviklingsplaner for DUÅ i kommende periode.

Passer for: De som ønsker å vite mer om De Utrolige Årene, de som vurderer å implementere tiltakene, samt de som i dag benytter DUÅ og som vil supplere med nye tiltak eller delta på de ulike utviklingsprosjektene som er gjeldende i kommende periode.

Bjørn Brunborg er psykologspesialist, og har arbeidet lenge i spesialisthelsetjenesten (BUP). Han er nå ansatt i NORCE, Regionalt Kunnskapssenter for Barn og Unges Psykiske Helse - RKBU Vest. Brunborg er videre en del av ledergruppen for RKBU Vest og er implementeringsleder for De Utrolige Årene i Norge

1.3          Utenforskap og vold mot barn: Hvordan jobbe systematisk med familiers levekår i MST-CAN?

Audun Formo Hay, veileder/leder MST-CAN, Bærum kommune og Charlotte Styren, terapeut i MST-CAN, Bærum kommune

Vanskelige levekår, fattigdom og sosialt utenforskap er blant de sterkeste risikofaktorene til at barn blir utsatt for vold og omsorgssvikt i familien. MST-CAN (Multisystemic Therapy for Child Abuse and Neglect) er en tilpasning av MST som utelukkende jobber med familier der det er pågående vold eller omsorgssvikt mot barn. I denne workshopen vil det legges frem hvordan man i modellen arbeider helhetlig og parallelt med både familiens psykiske helse, foreldrepraksis og sosiale inkludering men også med grunnleggende levekår som økonomi, boligsituasjon og arbeid. Workshopen vil ta utgangspunkt i et konkret behandlingsforløp, men også gi et bilde av MST-CAN modellen mer generelt.

Passer for: Workshopen passer for alle som jobber med vanskeligstilte barn og familier, og særlig der vold eller omsorgssvikt er en del av problematikken.

Audun Formo Hay er psykolog og jobber som veileder for MST-CAN teamet i Bærum Barneverntjeneste. Han har også jobbet som terapeut i teamet og var med på oppstarten i 2016.

 

Charlotte Styren er psykolog og jobber som terapeut i det samme MST-CAN teamet. I deler av 2019 har hun også fungert som veileder. Hun har tidligere jobbet i både MST og TFCO.

 

1.4       Ny kunnskap om barn som får hjelp og støtte fra barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien
                      Kristin Berg Nordahl  og Mari-Anne Sørlie, NUBU

Vi har i dag mye kunnskap om barn og unge som mottar hjelp og støtte fra barnevernet og/eller fra barne- og ungdomspsykiatrien. Likevel er det fortsatt en god del vi vet svært lite om, men som er essensiell kunnskap for å kunne tilby disse barna og deres familier best mulig tilpassede og virksomme hjelp- og støttetiltak. I dette foredraget identifiseres fire sentrale kunnskapshull.

 

Disse knytter seg til manglende kunnskap om barnas (1) motivasjon for læring, (2) sosiale ferdigheter, (3) relasjoner til medelever og lærere, og til 4) samarbeidet mellom skole og hjem. Nye resultater fra en større sammenlignende forskningsstudie presenteres med det siktemål å bidra til å tette disse kunnskapshullene.

Passer for: Foredraget vil være av interesse for ledere og fagfolk i barnevern, BUP og skole.

Kristin Berg Nordahl er forsker ved NUBU. Hun har tidligere arbeidserfaring fra barneverntjenesten, og bakgrunn som sosionom og PMTO-terapeut. I dag er hun tilknyttet studien Barns sosiale utvikling, et longitudinelt prosjekt om barns utvikling av sosial kompetanse og problematferd, og til evalueringen av «MATCH», en modulbasert behandling av barn med angst, atferdsproblemer, traumer og depresjon.

 

Mari-Anne Sørlie er forsker ved NUBU. Hun har tidligere arbeidet blant annet ved Barnevernets Utviklingssenter og NOVA, og har bakgrunn som førskolelærer og spesialpedagog. Sørlie har bred erfaring som foredragsholder, har utgitt en rekke forskningsartikler og bidratt i flere fagbøker. De siste årene har hun hatt hovedansvaret for evalueringen av den skoleomfattende forebyggingsmodellen «PALS».

1.5         Innovasjon i praksis: Forskning og utvikling av et kommunalt foreldreveiledningstiltak rettet mot forebygging av psykiske
             vansker hos barn

Truls Tømmerås og Agathe Backer-Grøndahl, NUBU

Flere tiår med forskning på programmer rettet mot psykiske vansker hos barn og unge har gitt resultater; effektive programmer for internaliserende og eksternaliserende utfordringer er utviklet, testet og funnet effektive. Dessverre er det mange sårbare barn og familier vi ikke når med denne kunnskapen. Hvordan kan vi komme videre og tilby enda bedre og mer effektiv hjelp til flere av de familiene og barna som trenger det? Løsningen kan være å bringe kunnskap fra praksis og forskning nærmere hverandre - såkalt praksisnær forskning og utvikling. Poenget er å utvikle tiltak som harmonerer med praksisfeltets og klientenes behov, og som samtidig bygger på forskningsbasert kunnskap om endringsmekanismer.

 

Nettopp dette er målsetningen i et forsknings- og utviklingsarbeid på NUBU, der vi utvikler et fleksibelt forebyggende foreldreveiledningstiltak tilknyttet Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Det nye tiltaket, Støtte til mestring, skal være fleksibelt i bred forstand: Det retter seg mot flere målgrupper; familier med barn som viser symptomer på tristhet, engstelse og atferdsvansker og familier med utfordringer knyttet til omsorg, det skal brukes forebyggende på tvers av alder og risikonivå og det skal tilpasses bruk i relevante kommunale tjenester. Hensikten er å samle flere kommunale innsatser i ett program for å styrke og samordne kommuners forebyggende innsatser for sårbare barn og familier. 

 

Dette prosjektet er et samarbeid mellom forskere og klinikere på NUBU og utvalgte TIBIR-kommuner. I presentasjonen vil vi vise et metodologisk rammeverket for forsknings- og utviklingsarbeidet og mer spesifikt grunnlaget for en endringsteori som kan hjelpe på tvers av problemområder. Videre vil det fokuseres på hvordan brukererfaringer og familiers endringsprosesser kan brukes i utvikling av Støtte til mestring. Foredraget vårt kan sees på som en teoretisk og metodologisk innledning til Elisabeth Askeland og Anett Apelands presentasjon hvor det fokuseres på det kliniske innholdet i Støtte til mestring.

 

Presentasjonen kan egne seg for praktikere og ledere i hjelpetjenester, ansatte i TIBIR kommuner og andre som jobber med foreldreveiledning og forskere/klinikere med interesse for evalueringsmetodikk og utviklingsarbeid. 

 

 

Passer for: Praktikere og ledere i hjelpetjenester, ansatte i TIBIR kommuner og andre som jobber med foreldreveiledning og forskere/klinikere med interesse for evalueringsmetodikk og utviklingsarbeid. 

Truls Tømmerås er forsker ved NUBU, og har sosial ulikhet og sosiale forskjeller i bruk av helsetjenester for barn med atferdsproblemer, familieressurser og kumulativ risiko, samt implementeringsforskning som sine særlige kompetanseområder. Tømmerås arbeider nå med det pågående prosjektet tilknyttet tiltaket Støtte til mestring.

Agathe Backer-Grøndahl er forsker ved NUBU, og har utviklingspsykologi, særlig om utvikling av evnen til selvregulering og betydning for senere tilpasning, som sine særlige kompetanse områder.Videre forsker hun på empirisk støttede programmer for forebygging og behandling av barn og unges psykiske vansker.

1.6        Kliniske eksempler fra behandling av de mest utsatte ungdommene – hvilke suksessfaktorer finner vi?

Rebecca Ervik-Jeannin, NUBU og Kharim Lekhal, Bufetat

 

 

Ervik-Jeannin og Lekhal viser til to ulike, men veldig komplekse og sammensatte terapiforløp fra klinisk praksis. Det som kjennetegner begge forløpene er mange plasseringer innen barneverntjenesten, flere tentative diagnoser fra behandling fra BUP og komplekse familiesituasjoner.

 

Videre søker de å se på hvilke detaljer de tenker er avgjørende i å snu den negative utviklingen ungdommene og deres familier befinner seg i, samt hva hvordan arbeide med alvorlige, sammensatte og krevende vansker.

Passer for: Alle som jobber med eller interesserer seg for behandling av barn, ungdommer og familier med alvorlige og sammensatte vansker.

Rebecca Ervik-Jeannin er spesialkonsulent ved NUBU, psykologspesialist og har kvalitetssikring av TFCO som hovedområde.

 

Kharim Lekhal er psykologspesialist og behandlingsleder ved TFCO Sandvika, Bufetat Region Øst.