© 2019 NUBU -– Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Personvern og informasjonskapsler

Onsdag kl. 12.30 –13.15
Seminarsesjon 4

4.1          Tidlig intervensjon for volds- og traumeutsatte barn: Utprøving av Trinnvis Traumefokusert kognitiv atferdsterapi i kommunen (Trinnvis TF-CBT i kommunen)
                     Marianne Martinsen og Kaja Michaelsen, NKVTS

Det er godt dokumentert at volds- og traumeutsatte barn har økt risiko for å utvikle alvorlige helseplager som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst, depresjon, atferdsvansker og rusavhengighet i løpet av barndommen. Volds- og traumeutsatte barn har også økt risiko for å droppe ut av skole- og utdanning, og faller oftere ut av arbeidslivet sammenlignet med andre unge. For mange vedvarer vanskene inn i voksen alder, og samlet har vold og overgrep mot barn og unge store økonomiske og samfunnsmessige kostnader.

 

En viktig oppgave for helsetjenestene i kommunene er å bidra til å avdekke og oppdage barn som blir utsatt for vold og traumer, og tilby tiltak som kan settes inn tidlig i forløpet. Prosjektet Utprøving av Trinnvis TF-CBT i kommunen tar utgangspunkt i den amerikanske modellen Stepped Care TF-CBT (Salloum m.fl. 2014). Modellen bygger på prinsippene for TF-CBT, men behandlingen er delt i to trinn (trinn 1: kommunale helsetjenester, trinn 2: BUP). I trinn 1 foregår hovedvekten av arbeidet i hjemmet, der omsorgsgiver har rollen som den primære hjelperen til barnet, under tett veiledning fra terapeuten. Det er utviklet en egen arbeidsbok (7-12 år), som barnet jobber med sammen med omsorgsgiver. Oppgavene består av psykoedukasjon og ferdighetstrening, en eksponeringsdel og fokus på støtte og fremtidig sikkerhet. Underveis får omsorgsgiver ukentlig telefonveiledning, og barn og omsorgsgiver møter terapeuten minst tre ganger. Når trinn 1 er gjennomført (ca 6-9 uker) foretas ny vurdering av barnet. Dersom barnets symptomer er redusert og daglig fungering er god, går en over i en vedlikeholdsfase, der omsorgsgiver og barn fortsetter å sette av faste tider til å finne på aktiviteter sammen, og å snakke om hvordan barnet har det. Etter 6 uker foretas en ny vurdering. Dersom barnets symptomer ikke er redusert eller har økt, vil barnet henvises videre til trinn 2. Trinn 2 består av en tilpasset versjon av TF-CBT og gis ved BUP, der barn og omsorgsgiver får ukentlig terapeutisk oppfølging i ca. 9-12 uker. Etter avsluttet behandling foretas en ny evaluering, og saken blir enten avsluttet, eller så må det vurderes hvilke andre tiltak som må settes inn. Metoden er ikke testet ut i Norge tidligere, men studier så langt i USA viser at Trinnvis TF-CBT har stor kost-nytte effekt sammenlignet med TF-CBT. Den er godt likt av både behandlere og mottakere av tilbudet, men det er behov for mer kunnskap om hvilke barn og omsorgsgivere som har best nytte av metoden, og hvorfor.

 

Under presentasjonen vil metoden bli nærmere beskrevet, sammen med våre erfaringer så langt med utprøvingen av Trinnvis TF-CBT i kommunen. Det vil bli gitt eksempler på ulike caser og enkelt resultater. 

Passer for: Alle, både praktikere, forskere og andre interesserte.

Marianne Martinsen, PhD, er førsteamanuensis ved høgskolen i Innlandet og forsker II og prosjektleder for prosjektet Utprøving av Trinnvis TF-CBT i kommunen ved NKVTS.

 

Kaja Michaelsen er psykolog 50% i Bærum kommune, psykisk helseteam for barn, og 50% ved NKVTS som veileder for terapeutene i  prosjektet.  

4.2          Læringsbasert rusbehandling (LBR) i institusjon – presentasjon av behandlingsmetoden

Grethe Elin Larsen, Bufetat, Per Morten Bakke, Jong ungdomshjem og Lisbeth Anita  Wiig, Bjørgvin ungdomssenter

Institusjonsplassering og rusproblemer kan oppleves som utenforskap. Hvordan kan vi jobbe med denne målgruppen for å sikre medvirkning, mestring og tilbakeføring til en rusfri hverdag utenfor institusjon?

Passer for: Terapeuter og andre med interesse for ungdom og rusproblemer

 

4.3          Tidlige faktorer og hjernen gjennom livet

Kristine Beate Walhovd, Center for Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC), Universitetet i Oslo.

Hva skjer med hjernen og de kognitive evnene våre gjennom livet, og hvordan kan ulike faktorer spille inn? I dette seminaret presenteres forskning basert på hjerneavbildning (MRI) og kognitive tester fra store grupper på ulike aldre, mange fulgt over tid. Seminaret gir innblikk i utviklings- og aldringsprosesser, og aspekter som kan påvirke livsløpsforskjeller i hjerne og kognisjon, med spesielt fokus på faktorer tidlig i livet. Det gis eksempler på sammenhenger mellom tidlige faktorer, som rusmiddeleksponering i fosterlivet, fødselsvekt og  gestasjonsalder, og senere utvikling av hjerne og kognisjon. Seminaret viser at forhold som påvirker hjerne og kognisjon tidlig, bør sees i et livsløpsperspektiv.

Passer for: Alle som er interessert i utvikling, hjernen og kognitiv (mental) funksjon gjennom livet.

Kristine B. Walhovd er professor i nevropsykologi og leder av Senter for Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo . Forskningen hennes har som mål å bidra til forståelse av mekanismene for ulike typer endring i hjerne og kognisjon, og hvorvidt og hvordan vi kan påvirke disse. Hyppig anvendte forskningsmetoder inkluderer nevropsykologiske og eksperimentelle kognitive tester og hjerneavbildningsteknikker (MRI).

4.4          God forgives but the brotherhood doesn’t; en samtale om utenforskap i en moderne tid

Ingvild Stjernen Tisløv , Bufdir, og Kharim Lekhal, Bufetat

Kharim Lekhal og Ingvild Stjernen Tisløv er ansatt i TFCO (Treatment Foster Care – Oregon) og MST (Multisystemisk terapi) der de møter ungdom i risiko og familiene deres. Samtalen mellom dem er basert på klinisk erfaring og forsking, og vil ta for seg følgende punkter:

Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer i og rundt ungdommene og deres familier, betydningen av venner og fritid, og hvordan hindre utenforskap når ungdom aktivt avviser. Alle kan bidra, men hvem gjør hva?

Passer for: Alle som er interessert i å lære mer om hvordan hindre utenforskap blant ungdom.